En engel kommer ned fra himmelen med en liten bok; de syv tordener taler, men Johannes får ikke lov til å skrive det, 1-4. Engelen sverger at Guds dommer skal fullbyrdes når den syvende engel blåser i basunen, 5-7. Johannes får det bud at han skal ete boken som engelen har i hånden, og spå, 8-11.1
Og jeg så en annen veldig engel komme ned fra himmelen, klædd i en sky, og regnbuen var over hans hode, og hans åsyn var som solen, og hans føtter som ildstøtter;
2
og han hadde i sin hånd en liten åpnet bok, og han satte sin høire fot på havet og den venstre på jorden,
3
og ropte med høi røst, som en løve brøler, og da han hadde ropt, talte de syv tordener med sine røster.
4
Og da de syv tordener hadde talt, vilde jeg til å skrive; og jeg hørte en røst fra himmelen si: Sett segl for det som de syv tordener talte, og skriv det ikke!
5
Og engelen som jeg så stod på havet og på jorden, løftet sin høire hånd op mot himmelen
6
og svor ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmelen og det som er i den, og jorden og det som er på den, og havet og det som er i det, at det ikke skal være mere tid,
7
men i de dager da den syvende engels røst blir hørt, når han skal blåse i basunen, da skal Guds hemmelighet være fullbyrdet, således som han forkynte for sine tjenere profetene.
8
Og den røst som jeg hadde hørt fra himmelen, hørte jeg atter tale med mig og si: Gå og ta den lille åpnede bok i den engels hånd som står på havet og på jorden!
9
Og jeg gikk bort til engelen og sa til ham at han skulde gi mig den lille bok. Og han sier til mig: Ta og et den! og den skal svi i din buk, men i din munn skal den være søt som honning.
10
Og jeg tok den lille bok av engelens hånd og åt den; og i min munn var den søt som honning; og da jeg hadde ett den, svidde det i min buk.
11
Og de sier til mig: Du skal atter spå om mange folk og ætter og tunger og konger.