David avviser det råd at han skal frelse sitt liv ved å fly og holde sin sak for tapt, 1-3. Han er i troen på Herrens rettferdighet forvisset om at han vil la straffen komme over hans ugudelige fiender, 4-7.1
Til sangmesteren; av David. Til Herren tar jeg min tilflukt; hvorledes kan I da si til min sjel: Fly til eders fjell som en fugl?
2
For se, de ugudelige spenner buen, de legger sin pil på strengen for å skyte i mørket på de opriktige av hjertet.
3
Når grunnvollene nedbrytes, hvad makter da den rettferdige?
4
Herren er i sitt hellige tempel, Herrens trone er i himmelen, hans øine skuer, hans blikk prøver menneskenes barn.
5
Herren prøver den rettferdige; men den ugudelige og den som elsker vold, hater hans sjel.
6
Han lar snarer regne ned over de ugudelige; ild og svovel og glødende vind er deres begers del.
7
For Herren er rettferdig, elsker rettferdighet; på den opriktige ser hans åsyn.