Sangeren vil prise Herren alle sine dager og formaner Guds folk til ikke å stole på skrøpelige mennesker, hos hvem ingen hjelp er å finne, men på Herren, som er verdens allmektige skaper, de undertryktes rettferdige vern og alle forlattes og elendiges hjelper, 1-9; hans rike varer til evig tid, 10.1
Halleluja! Min sjel, lov Herren!
2
Jeg vil love Herren så lenge jeg lever; jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.
3
Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse!
4
Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.
5
Salig er den hvis hjelp er Jakobs Gud, hvis håp står til Herren, hans Gud,
6
som gjorde himmel og jord, havet og alt hvad i dem er, som er trofast til evig tid,
7
som hjelper de undertrykte til deres rett, som gir de hungrige brød. Herren løser de bundne,
8
Herren åpner de blindes øine, Herren opreiser de nedbøiede, Herren elsker de rettferdige,
9
Herren bevarer de fremmede; farløse og enker holder han oppe, men de ugudeliges vei gjør han kroket.
10
Herren skal være konge evindelig, din Gud, Sion, fra slekt til slekt. Halleluja!