Sangeren skildrer hvorledes Israels land er inntatt av fiender, templet vanhelliget, Jerusalem lagt i grus og Guds tjenere ihjelslått, så Israel er blitt til spott for sine fiender, 1-4. Han beder Gud forbarme sig over sitt folk, som er stedt i den største elendighet, tilgi det fedrenes og dets egne synder for sitt herlige, av nabofolkene hånede navns skyld og la sin vrede gå over fra folket til dets ugudelige fiender, 5-12. Når det skjer, skal folket prise ham til evig tid, 13.1
En salme av Asaf. Gud! Hedninger har trengt inn i din arv, de har gjort ditt hellige tempel urent, de har gjort Jerusalem til grushoper.
2
De har gitt dine tjeneres lik til føde for himmelens fugler, dine helliges kjøtt til ville dyr.
3
De har utøst deres blod som vann rundt omkring Jerusalem, og der var ingen som la dem i graven.
4
Vi er blitt til skam for våre naboer, til spott og hån for dem som er omkring oss.
5
Hvor lenge, Herre, vil du være vred evindelig? Hvor lenge skal din nidkjærhet brenne som ild?
6
Utøs din harme over hedningene, som ikke kjenner dig, og over de riker som ikke påkaller ditt navn!
7
For de har fortært Jakob og lagt hans bolig øde.
8
Tilregn oss ikke våre forfedres misgjerninger! La din miskunn snarlig komme oss i møte, for vi er såre elendige!
9
Hjelp oss, vår frelses Gud, for ditt navns æres skyld, og fri oss og forlat oss våre synder for ditt navns skyld!
10
Hvorfor skal hedningene si: Hvor er deres Gud? La det for våre øine kjennes blandt hedningene at dine tjeneres utøste blod blir hevnet,
11
la den fangnes sukk komme for ditt åsyn, la dødens barn bli i live efter din arms styrke,
12
og betal våre naboer syvfold i deres fang den hån som de har hånet dig med, Herre!
13
Og vi, ditt folk og den hjord du før, vi vil love dig evindelig; fra slekt til slekt vil vi fortelle din pris.